Forord av Hallstein Bast

Sommeren 1932 stevnet en Colin Archer med billedhuggere inn søndre løp mot Stavern. Beruset av seier og med en coctail-shaker som premie og synlig bevis for at de hadde vunnet en stor havseilas, gjorde mannskapet triumferende strandhogg på kunsterøya ved den lille byen - Citadelløya. Professor Wilhelm Rasmussen hadde vært der tidligere, men for elevene Gunnar Janson, Ørnulf Bast og Stinius Fredriksen var dette et første møte med øya som skulle bety så mye for dem alle sammen.

 

Ørnulf Bast bodde der siden gjennom mange somre, som barn av ham griper vi anledningen og markerer friluftsakademiets 100 år og innflytelsen på dem som virket der. Vi vil også vise at Citadelløya har hatt en viktig rolle for norsk billedkunst siden akademiet ble startet opp i 1910.

 

Øya med fortet har mange sider der den ligger og forsvarer både Stavern og Verftet. I dag kjenner vi den kanskje best som en lun øy når sommervinden blåser oss bort fra alle de vante badestedene våre, som et sted for sommerteater eller som en belyst kulisse for å minne oss året rundt om at vi er nærmere Norges og internasjonal historie enn vi kanskje til daglig tenker på.

 

Øya bærer mange hemmeligheter med sunkne skip omkring og i seg, gravlagte sjømenn på stranden under Sjutrærna, huler og abstrakte fjellformasjoner – for ikke å glemme en ulykkelig kjærlighet mellom Tordenskiold og ”Den grå dame”. Historien vi viser gjennom ”..takk for alle dager” forteller om kunstnerliv og sommer på øya. Citadelløya har alltid vært et utgangspunkt for beretninger om harmoni og glede – forelskelse og krangling, vin i gresset, sjøslag, kameratskap, skaperkraft og lange samtaler. Historiene ble bedre og bedre ettersom de ble fortalt - og gjenfortalt.

 

I Stavern så man nok med noe undring på alt som skjedde på øya i løpet av en lang sommer. Eldre staværinger kan fortelle at kunstnerne var “overalt” på øya, i hvite frakker, med pensel og staffeli. Ungene i Stavern fikk streng beskjed hjemmefra om ikke å forstyrre kunstnerne der ute. Det ble virkelig arbeidet på Citadelløya, og sommerens opphold ble ofte avsluttet med utstilling. Maleriene ble fraktet med robåt, i de harde depresjonsår da driftsomkostningene måtte være lavest mulig. Innbyggerne i Stavern var stolte av å være en kunstnerby – slik den er det ennå.

 

Det er etterkommerne av de fem billedhuggerne Stinius Fredriksen, Per Hurum, Asbjørg Borgfelt, Gunnar Janson og Ørnulf Bast som sammen viser kjernen i utstillingen. Disse kunstnerne var samtidige og hadde felles læremestere. Det kan man forstå når man går inn i de rike detaljene i verkene som vises.

Billedhuggerne var figurative i utgangspunktet og vi vil påstå at det er gullalderen i norsk skulptur som blir presentert. Det er interessant å se at veien til det nonfigurative ikke er langt unna. Det er flere eksempler på at rene abstraksjoner var uttrykk som ble behersket og at de fem var tidlig ute.

Utstillingen presenterer også et stort utvalg av malerier og grafikk fra andre betydelige kunstnere som viser at friluftsakademiet ved Stavern har gitt grobunn for mangfoldige uttrykksformer.

 

Vi ønsker å gi besøkende et lite glimt av den hemmelighetsfulle skaperkraften som er blitt utløst på Citadelløya gjennom et sekel, og siterer gjerne Wildenvey som var en absolutt del av livet på kunstnerøya:

Det var solskinn på min sommerø i morges henved fire.

 

Og kanskje var det nettopp Citadelløya han tenkte på den gang……..